Den tredje Møllehagenkonferansen er gjennomført

Den korte oppsummeringen knyttet til hver foredragsholder er kun ment som en smakebit. Et subjektivt utvalg av noen av de momenter som ble tatt opp. Utraget yter ikke foredragsholderne rettferdighet, for det som ble presentert på de to dagene gjør seg definitivt best som en direkte presentasjon med foredragsholdernes kommentarer.

Sammen med presentasjonene som blir lagt ut, gir det allikevel et bilde av hva som ble gjennomgått.

Mandag 14.mars

Barneombudet Reidar Hjerman var første taler på konferansen.



Mange interessante momenter ble påpekt i hans innledning. Blant annet pekte han på at lovutformingen var skjerpet inn når det gjaldt barns rettigheter. Samtidig er den nylig avsagte dommen i Rogaland der et ektepar som hadde innrømme å slå sitt barn ble frifunnet et eksempel på at praksis ikke er i tråd med teori. Paradoksalt nok.

Barneombudet uttykte også bekymring over antallet barn som ble diagnostisert ADHD og fikk medisinering deretter. Bekymringen ble rettet mot usikkerheten knyttet til barns uro og om den kunne tilskrives en ADHD-diagnose eller kanskje et miljømessig problem i familie. Eksemplifisert gjennom opplevelsen av vold og/eller seksuelle overgrep i nære relasjoner.

Barneombudet har satt ned ulike ekspertgrupper bestående av barn med kompetanse på ulike områder. Erfaringene med gruppene er at det svært ofte er andre perspektiver som kommer fram når barna får uttale seg direkte. Fra en av ekspertgruppene er dette hentet: "Vi var alle utsatt for incest fra før skolealder, men visste det ikke før vi gikk på ungdomsskolen"

Reidar Hjermanes besøk i Rogaland førte til innslag på NRK-Rogaland og tresiders oppslag i Stavanger Aftenblad, innlegget kan leses HER.

Stortingsrepresentant Hallgeir Langeland



Hallgeir Langeland skulle snakke om hva som må til. Å holde styr på Hallgeir er det andre enn Kongen som har en utfordring i forhold til. Det ble litt om hva som må til, og en del om SV sin politikk. Hallgeir var opptatt av barnas beste, og spesielt de mest utsatte barna. "Gi barna varm mat!" var en av oppfordringene. Han påpekte at politikere og de som jobbet i fagfeltet hadde samme spørsmål som de skulle finne en løsning på, men på hver sine arenaer. Oppfordringen om å bruke sin stemme direkte til politikerne ble gitt direkte til salen. Han pekte også på et paradoks: Når det skulle bygges en vei, eller ikke var midler til en, kom det alltid mange henvendelser. Når det gjaldt barnas rettigheter og endringsforslag var det relativt taust!

Forsker Carolina Øverlien



Carolina Øverlien, fra NKVTS, snakket om sin forskning rettet mot barn som opplever vold i hjemmet. Hun tok utgangspunkt i sin studie om barn som var i ulike krisesentra en periode av sitt liv.
Hun var opptatt av å bruke barn som informanter i sin forskning, og pekte på at det ikke alltid var like lett. Hun hadde tilbrakt en del timer på gulvet sammen med barn for å gjennomføre ulike intervju.

Hvorvidt barn flyttet til eller flyktet til krisesentra ble gjort et nummer av. Videre hvor lite barnet visste i forbindelse med flyttingen. I og med at små barn prater, var det vanlig at barna ikke var med på planleggingen frykt for at den voldelige faren skulle snappe opp planene.

Hun hadde også et paradoks som ble trukket fram: Da hun skulle forske på hva institusjoner som var "eksperter" på å jobbe med overgrepsproblematikken gjorde i praksis, avslørte hun at svaret var ingenting! Oppgaven ble derfor reformulert til å finne ut hvorfor man ikke gjorde noe med problematikken.

Dette ble også stadfestet i senere forskning, der hun pekte på at barn sender en rekke signaler, og forventer at de skal bli fanget opp. Som eldre er mange av de utsatte barna svært undrende til at overgrepet ikke ble oppdaget.

Noen skremmende tall ble presentert:
* 7% av elever i VGS har opplevd vold i familien.
* 8% av denne gruppen har noen gang blitt utsatt vold fra en forelder. (slått med knyttnev, slått med gjenstand, fått bank/juling ol.)
* 12% av jentene har hatt samleie mot sin vilje.

I tillegg til at de kognitive funksjonene blir satt tilbake etter et overgrep, er de psykologise faktorene også tydelige. De er mer kjønnspesifikke. Guttene reagerer oftere med aggresjon, mens jentene reagerer med depresjon og angst.

Forskningen viser at barn som lever i sluttede miljøer som institusjoner, religiøse grupperinger mm. er mer utsatt for voldelig eksponering enn mer hetrogene grupper. Innsyn og åpenhet er med på å redusere risikoen for å bli utsatt for vold.

Her får Carolina kyndig hjelp av Jone Johnsen.

Tirsdag 15.mars

Barnehuset Stavanger


Linda Aanestad presenterte det nyåpnede barnehuset.

Senter Mot Seksuelle Overgrep, SMSO
En kort presentasjon fra det lokale senteret som befinner seg i Sandnes her i Rogaland. Momenter som ble tatt opp:
* 200.000 antas å være utsatt for alvorlige seksuelle overgrep.
* En regner med store mørketall.
* Minoritetsgrupper og funksjonshemmede er risikogrupper.
* Flesteparten av overgrepene gjennomføres av en som barnet kjenner.
* I snitt går det 17 år fra et overgrep blir gjennomført til den utsatte velger å snakke om det!

Motto: "Seksuelle overgrep skal tales ihjel - ikke ties ihjel"

Spesialpedagogene Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby og Brit Gording

Liv Jorunn og Brit tok i sitt innlegg ”Du ser det ikke - før du tror det” for seg hvordan en bør møte og romme elever utsatt for vold og overgrep i skolen. Forståelsen av hva frykt og redsel kan gjøre med barns hjerner, hvordan dette kan vise seg i atferd og kognitive fungering – er viktig for de som arbeider med barn å vite om.

Psykolog Magne Raundalen



Psykolog Magne Raundalen tok utgangspunkt i at vi vet hva barn trenger for å bli gode voksne. En positiv, stabil relasjon innenfor rammen av en familie. Det optimale blir snudd til det motsatte når en bytter ordet positiv med negativ.

Han pekte på den mulighet vi nå har til å nå alle barna i tidlig alder, i og med at 95% av barna nå går i barnehage. Også her er det et paradoks. Barnehagene er sterkt underrepresentert i å melde bekymring til barnevernet. Bare 3% av begymringsmeldingene kommer herfra.

Vi lar oss kontrollere når vi skal ut å reise. Til og med i skoene letes det etter potensielle farer. Når det gjelder å bli kontrollert i hjemmet, er mange svært kritiske. Dette satt inn i en sammenheng der vi bare oppdager 10% av de overgrep som begås i av personer i nære relasjoner gjør at vernet om barnet kan forstås som langt mindre prioritert enn annet vern.

Paradoks nr.3 som han tok fram var Barnekonvensjonen. Innholdet i konvensjonen er flott, og barnet er flyttet i sentrum av sine egne rettigheter. Paradokset er at den ikke tar høyde for at det finnes situasjoner der foreldrene ikke er bra for barna. Det er det ikke tatt høyde for.

Langtidseffektene etter overgrep ble også påpekt. Forskning knyttet til hjernens begrensninger som konsekvens av overgrep er så tydelige og dokumenterbare at må ta det på alvor. "Man får hjerneskade av å leve i frykt!" Studier har konkludert med at barn som lever med straff som sanksjon, i snitt mister 10 IQ poeng sammenlignet med tilsvarende grupper som lever uten denne sanksjonen!

Forslag til nytt navn som konsekvens av forskningen over: BARNEHJERNEVERNET! Innredningen er viktigere enn utredningen.

Psykolog Per Isdal



Psykolog Per Isdal er nominert til årets psykolog. Vi ble styrket i vår tro på at han kommer til å få den prisen etter hans innlegg. Arbeidet i Alternativ til Vold var utgangspunktet for hans innlegg - "Når vold blir til vold." Barn som i ungdomsalderen har et klart å tydelig mål: Å ikke bli som far. Når de senere kommer i terapi er det nettopp offeret som har blitt overgriper.

Per Isdal peker på at dersom vi skal ha noen mulighet til å gjøre noe med volden, er vi nødt til å forstå hva som ligge bak den. Mye er vanskelig og sammensatt, mens andre ting er enkle og logiske. At volden kommer ut et annet sted enn den kommer inn er kanskje litt av begge deler. Vi blir lurt til å sette iverk tiltak der volden eksponeres. Eksemplet fra skolen der den militært inspirerte mannlige kroppsøvingslæreren, som med spanskrørdisiplin herser med sine elever. Dette fører til at elevene tar sin frykt og aggresjon ut over den snille og forsakte "heimkunnskapslærerinden". En modell som er overførbar til familien. Se bak ageringene som i første omgang kan føre til en konklusjon om en svak mor som ikke setter grenser, og se om det kan være en årsak hos en sterk far som setter grenser så det smeller - både her og der.

Veien mot endring går på å få den voksne til å forstå. Tiltak må bygge på årsakene bak volden. Aggresjon er en sunn reaksjon på en usunn eksponering. Den værste måten å møte aggresjon (som ofte er en konsekvens av frykt) på, er å sende aggresjon tilbake. Den voksne sin utfordring er nettopp å se denne aggresjonen som et tegn på redsel. Vår reaksjon blir anderledes dersom vi klarer å se denne forskjellen.

Barns eksponeringer må møtes med klokskap hos den voksne. Det ligger alltid en historie bak. På ulike måter må vi klare å tilegne oss denne historien. Den er essensiell for å legge det videre løpet. Selve symptomet er alarmklokken som skal iverksette det limbiske systemet hos den voksne. Vi, som voksne, har en tendens til å forenkle og generalisere. Barn er late, og i skolen hører vi at det er en del som kan men ikke vil. Som oftest når det gjelder barn med en historie med vold og overgrep i nære skjulte relasjoner har vi med bar å gjøre som vil, men ikke kan!

Sekretariatet

Sekretariatet, Ann Hege Bakken og Jone Johnsen fikk en velfortjent påskjønnelse for godt arbeid. Jo mer usynlig, desto bedre forarbeid!



Vår lokale trio

Vår lokale trio startet begge dagene med stemningsfull musikk.

Toril Kroken:

Terje Rise:

Svein Rosenberg:

Evaluering

På en seks- gradert skala har deltagerne evaluert konferansen slik:

For ordens skyld er seks best. I snitt gir dette en evaluering på 5,3. Vi er svært fornøyd med tilbakemeldingen og føyer konferansen inn i rekken av vellykkede arrangementer.